Batzarri > Hebenko 'ta Hanko

2025KO emanaldia Gameren

HEBENKO TA HANKO 2025
XIBEROA eta NAFARROA
GAMEREN AGORRILAREN 3an



HANKOAK / de "là- bas”

MINTXO GARAIKOETXEA: TXISTULARIA – Iruñea

Musikari honek Euskal Herriko lau aizeetara eramaiten dü bere alegrantzia, Lantzeko ihauterietarik, Iruñeko Txistulari Bandara, Lapurdiko Kuxkuxtu txarangatik Kiki Bordatxoaren taldera, tuba edo tronpetarekin bardin. Ez dü herririk ez bestarik arrotz! Gameren Txistu-Ttunttuna joko dütü, ez beitü hortan parerik!

Musicien d’Iruñea, mais pas une place du Pays Basque n’est étrangère à son txistu, du carnaval de Lanz, à la Banda Municipale de la ville, ni trompette ou tuba en main, avec Kuxkuxtu Txaranga ou le bal de Kiki Bordatxo. Il fera chanter txistu et ttun ttun en Soule. Si chaque voix est unique, sa musique l’est aussi!


IRUÑEKO DANTZARIAK: ARITZ IBAÑEZ eramailea - Iruñea

Aritz Ibañez, dantzari fina izateaz gain, dantzaren presentzia bermatzen dü Iruñeko besta nausietan, eta bada denetarik! Transmisioneaz ere axolatzen da taigabe, bai eta zubi egiteaz, hau Nafarroatik Eibarrera, bardin ere Xiberoara! 2024an Gamereko pastoralean leküko dantzariekin lan ederra egin züan eta aurtenko bestan, soka dantza baten bidez, berriz lotüko dira Gamere eta Iruña, Xiberoa eta Nafarroa.

Aritz Ibañez est un danseur d’une élégance rare, mais au delà il contribue sans cesse à la présence de la danse basque lors des fêtes d’Iruñea, et il y en a! Soucieux de transmission, il partage à tout vent, de Navarre à Eibar, jusqu’en Soule aussi! En 2024 il a dirigé une belle collaboration avec les danseurs de Gamere lors de la pastorale, et cette année pour nous, le temps d’une Soka Dantza (danse en chaine), le village se liera de nouveau avec Iruñea, Xiberoa avec Nafarroa.

IHITZ IRIART ETA OIER ZUÑIGA: Jota kantatüa – Iruñea

Balinbada kantore bat Nafarroari lotürik dena, jota da düdarik gabe. Eta Larragako joteroen denboratik euskaraz ere berriz kantatzen dira jotak. Ihitz Xiberotarra Iruñean bizitüz sartü da "baratze” eder hortan. Oier Zuñigarekin sortü dütüenak emanen deizküe, botz eta eskü hütsez!

La jota est un chant emblématique de la Navarre. Depuis les Jotas de Larraga la jota a renoué avec l’euskara. Ihitz de la Soule est tout naturellement entrée dans ce chant, en vivant à Iruña. Il créent avec Oier Zuñiga leur répertoire, à voix nue et à main nue!




HEBENKOAK / "d’ici”

AMAREN ALABAK: Kantorea 

Sei haur ziren eüskaraz jolasten, sei neskatila ziren Xiberoko emazteen bihotzeko kantoreen zabaltzen plazetan, esküko sei erhiak bezala (!).  Sei emazte dira, beren herria, gure herriaren erri eta nigarren xaramelatzen. Gameren bost horik izanen dira: Lüxi Agergarai, Arantxa Camus-Etxekopar, Graxi bedaxagar, Maika Etxekopar eta Ihitz Iriart

Elles étaient six enfants qui jouaient en basque, puis six jeunes filles qui chantaient jour et nuit la mémoire des femmes de la Soule, liées comme les six doigts de la main (!). Elles sont six femmes, qui chantent les rires et les larmes de leur pays, de notre pays. A Gamere elles seront cinq: Lüxi Agergarai, Arantxa Camus-Etxekopar, Graxi bedaxagar, Maika Etxekopar eta Ihitz Iriart

GAMEREKO DANTZARIAK:  BETTAN AGUER-BAGAIA eramailea

Gamere ttipi den bezain, han dantzarako ganoa handi eta ederra da. Bettan Aguer Bagaiaren üngürüan, sinple bezain zorrotz, Xiberoko dantza ikasten düe, gazte sentoak eta gaztettoak ere botin. 2024ko pastorala izan zen haien erakusleiho haütüa. Soka dantza emanen düe Nafartarrekin batean, gük Xiberoan bralea diogü, bena lotürik emaiten den dantza horrek, zentzüa badü Euskal Herriak lotzeko.

Gamere est aussi petit que son goût pour la danse est grand. Bettan Aguer veille sur la transmission, aussi simple que rigoureux. On y apprend la danse Souletine, des jeunes pleins d’énergie mélés aux enfants avides d’apprendre. La pastorale en 2024 a été un temps fort, et l’occasion de travailler avec Aritz Ibañez. Il donneront une soka dantza main dans la main avec les Navarrais. Ici nous l’appelons branle, mais il s’agit bien de danse en chaine, et le sens en est bien de lier les pays basques.


SACHA STANDEN – MIXEL ETXEKOPAR: Arrabita - Xirula eta Ttunttuna –

Hebentik elkartearen xedeetan lepoalano sartürik, gure sonüa plazetan zabaltzen, gure dantzen sonüaren biltzen, erakasten, tresnak ere hortarako sortzen (Xiberoko Dantza Jauziak libürüa – 2024). Hebenko ta Hanko ekitaldi hortan urte oroz, "hanko” musikariekin nahasten dütüe beren ahaideak, gure ahaideak, beste herrialde edo beste menteetako sonüekin.

Impliqués jusqu’au cou dans les  projets de Hebentik, ils diffusent le son de chez nous sur les places. Ils transmettent, écoutent, enseignent, créent aussi des outils (Livre de musiques Xiberoko Dantza Jauziak – 2024). Chaque année lors de Hebenko ta Hanko, ils se confrontent à des artistes d’autres terres, à des musiques d’autres siècles, y mêlant leur mélodies, nos mélodies.